2. Samuelsbok 1,17–27

¹⁷  David stemte i denne likklagen over Saul og hans sønn Jonatan, ¹⁸  og han bød at Juda-folket skulle lære den. Den kalles «Buen» og er skrevet ned i «Den rettskafnes bok»:

¹⁹  Din pryd, Israel,
ligger nå drept på dine høyder.
At krigere måtte falle!
²⁰  Kunngjør ikke dette i Gat,
gjør ikke dette kjent på Asjkalons gater!
Da ville filisternes døtre glede seg
og de uomskårnes døtre juble.

²¹  Dere Gilboa-fjell,
måtte det aldri falle
dugg eller regn på dere,
måtte markene aldri bære førstegrøde!
For der lå tilsølte krigerskjold,
Sauls skjold var ikke smurt med olje.

²²  Uten blod av falne, uten fett av krigere
vendte aldri Jonatans bue tilbake
eller Sauls sverd umettet hjem.

²³  Saul og Jonatan,
elsket og avholdt i live,
døden skilte dem ikke.
Raskere var de enn ørner,
sterkere var de enn løver.

²⁴  Israels døtre, gråt over Saul,
som kledde dere vakkert i purpur
og smykket deres klær med gull!

²⁵  At krigere måtte falle i kamp!
Jonatan ligger drept på dine høyder.
²⁶  Jeg sørger over deg,
Jonatan, min bror!
Du var meg inderlig kjær.
For meg var din kjærlighet mer underfull
enn kvinners kjærlighet.
²⁷  At krigere måtte falle!
Krigsvåpnene er ødelagt.

Kilde: www.bibel.no